Hvordan er det mulig at en kommune som ledes av Arbeiderpartiet og Senterpartiet stemmer for en massiv boligbygging på kommunens beste matjord-områder?
Det er noe som skurrer når begge partiene kjemper innbitt mot en travbane "langt oppi og baki", men gir sin stemme til at store jordbruksområder midt i hjertet av Vikhammer skal erstattes med betongblokker og parkeringshus. Spesielt vanskelig er det å fatte hva slags prosesser som ligger bak Senterpartiets standpunkt i saken, et parti som går til valg på at bevaring av matjorda skal festes i grunnloven! En kan bare undre seg hva slags lojalitetskonflikter de har rota seg inn i. Særlig trofast mot sin egen politikk og landbruket i kommunen kan man ikke si at de er.
At Høyre og Fremskrittspartiet lar det være opp til den enkelte bonde å avgjøre vår felles framtidige matforsyning er mindre overraskende, men også miljøpartiet Venstre (som har programfesta at de vil ha et sterkt jordvern) synes raseringa av jordene på Vikhammer “er en pris vi må betale for å ta andre viktige hensyn”. Kun MDG og SV stemte imot, og takk og pris for det.
Det tar århundrer å lage god matjord, derfor er dyrka mark i praksis en ikke-fornybar ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er dyrka mark. Vi har veldig lite jordbruksareal sammenlignet med andre land, faktisk har ingen EU-land lavere andel enn oss. På lista over fylker som har omdisponert mest dyrka jord etter plan- og bygningsloven og jordloven, ligger Trøndelag nesten øverst. Det kan tyde på at trønderske kommuner ikke har fatta alvoret, og rundt omkring i kommunestyrene i vår region blir søknader om å få omdisponert dyrka mark til andre formål ei grei skuring. Dette til tross for at de fleste partiene skriver varmt om jordvern og ivaretakelse av dyrka mark i sine valgprogram. Tall fra KOSTRA viser at dyrka mark oftest blir omregulert til boligbebyggelse, samferdselsanlegg og annen teknisk infrastruktur. Det betyr i praksis at boligutbygging og vei vurderes som viktigere enn jordvern blant de fleste av våre folkevalgte.
Malvik kommune har fått det viktige ansvaret å ivareta den nasjonale arealforvaltningen, blant annet vern av dyrka mark. Da må man kunne forvente en mer forstandig forvaltningspolitikk enn at man vender seg mot både regjeringens og egne prinsipper så snart de får ferten på ny næring og høyhus. At et flertall i kommunestyret stemmer for å bygge ned matjorda på Vikhammer er ikke bare et alvorlig tillitsbrudd til lokalbefolkninga og kommende generasjoner som trenger dyrkamarka til matproduksjon, eller mot FN og klimaforkjempere verden over. Det er også et alvorlig mislighold av de ansvarsoppgavene kommunen har for å ivareta nasjonale og regionale jordvernhensyn.
Dyrka mark finnes først og fremst i nærheten av byer og tettsteder. Det er nettopp fordi det har bodd folk der lenge, og at jorda har vært dyrka over så mange tiår at den har blitt så veldig verdifull. Det vil derfor nesten alltid være slik at sentrumsutbygging og næringsutvikling vil være i konflikt med jordvernet. Sentrumsplanen på Vikhammer er derfor ikke en spesielt vanskelig og unik sak som krever ekstra godvilje og forståelse fra innbyggerne. Dette er en villet næringspolitikk som tvinges frem mot all fornuft.
Jordvern handler om å unngå at matjord omdisponeres og tas i bruk til andre formål for å sikre dagens befolkning muligheten til framtidig matproduksjon. FNs mat- og jordbruksorganisasjon (FAO) har beregnet at den globale matproduksjonen må økes med 70 prosent for å sikre verdens befolkning tilstrekkelig med mat innen 2050. Jordvern er derfor ingen særinteresse, men en samfunnssak.
Det kan virke som at de ulike partiene tenker på jordvern som noe nærmest abstrakt og fint noe som finnes der ute et sted, men som egentlig ikke angår oss. Rødt mener det er på tide å stikke fingeren i matjorda og innse at det er dette det handler om- dyrkamarka rundt bebyggelsen der vi bor! Det er den jorda vi mener når vi skriver om jordvern i programmene våre. Ikke den andre jorda!
Rødt Malvik vil ha omkamp om vedtaket om å bygge boliger på matjord på Vikhammer. Vi vil mobilisere den folkelige motstanden, og partiene kan ta seg en ny runde med seg selv og lese sine egne partiprogram.
Det er bare politisk vilje det står på!
