Svar til Høyres Ingvill Dalseg: Hva skal vi leve av?
Dalseg benytter seg av en retorikk som handler om at alle som er i mot Høyres næringspolitikk eller som stiller krav til næringsvirksomhet, er i mot all næring. Er du ikke med, så er du i mot. Vi skjønner at Høyre synes det er slitsomt og upraktisk å måtte forholde seg til alle innspill og krav, og at det da er lett å bli litt sarkastisk og motløs. Alle surpompene som er i mot reindrift og vindmøller, vassdragsutbygging, gruvedrift, oljeutvinning, fiskeoppdrett, ja til og med pelsdyroppdrett! Glemte du de festbremsene som ikke vil selge isbiter fra Svartisen?
Men det er altså slik demokratiet fungerer, Dalseg: alle som har interesser av (les: er avhengige av) våre felles ressurser trenger å føle seg trygge på at disse forvaltes på en forsvarlig måte, og på en måte som ivaretar de flestes behov. Og ikke bare i vår egen levetid, men også for framtida. En bedre verden er mulig, men markedet alene vil ikke sørge for dette. Det kan nesten virke som om Dalseg har resignert til et punkt der hun nærmest er villig til at “Norges flotte natur og fredede fuglearter” må ofres for å sikre fremtidig næringsvirksomhet. Friluftsliv og folkehelsa går også ned i samma sluket.
Kanskje har folk begynt å forstå at Høyres næringspolitikk er mest opptatt av å ivareta de som allerede har mer enn de fleste? Kanskje flere kjenner på at det er litt urettferdig, for ikke å si uansvarlig å verne mer om den private næringa enn om naturressursene våre?
Privat næringsvirksomhet som har økonomisk fortjeneste som høyeste mål er udemokratisk, og velferdsprofitørene bryter ned de effektive fellesskapsløsningene. Dessuten tappes offentlig sektor for kompetanse, slik at vi til slutt er prisgitt det private markedet og utlandet når vi skal løse fellesskapets viktigste oppgaver. Rødt mener dette har gått alt for langt, og stiller seg bak alle de som vil verne om velferden og de felles ressursene vi har her til lands.
Om man legger godviljen til, og ser bort fra latterliggjøringa i Dalsegs innlegg, kan man velge å oppfatte hennes innledende spørsmål som en invitasjon til felles rådslag: hva skal vi leve av? Rødt takker for invitasjonen, og har mange gode forslag:
- Vi vil at Stortinget skal be regjeringen legge fram forslag som åpner for at en andel av oljefondet kan brukes som et nasjonalt grønt industrifond som gjør strategiske investeringer i asidier fra oljebransjen over til områder som energieffektivisering, fornybar energi, kraftforedlende industri, treforedling, maritime næringer og en samferdselssektor med lavere utslipp
- Vi må investere i bærekraftig og grønn infrastruktur. Norge kan og bør bli et foregangsland innen fornybar energi og biodrivstoff
- Vi må styrke de regionale utviklingsfondene retta mot eksisterende og ny industri i distriktene. Vi må satse på virksomheter som driver med videreforedling av bioråstoff som hav, jord og skog, og gjennom det sikre arbeidsplasser lokalt
- Vi må satse på helt eller delvis Norsk eierskap for å holde på industriproduksjon i Norge, og stille med risikokapital for å gjøre kompetanse og kunnskapsutvikling mulig
- Vi må beholde kraften i Norge freamfor å eksportere den, som et industripolitisk og miljømessig virkemiddel. At norsk energimarked integreres i det europeiske energimarkedet og at flere utenlandskabler er på trappene, vil øke kostnader både for husholdninger og kraftkrevende industri.
Det er ikke mulig med evig vekst på en klode med begrensede ressurser. Jordklodens energiressurser er vårt felleseie, og må forvaltes til fellesskapets beste. Energiressursene i Norge må derfor være under nasjonal, demokratisk kontroll. Norsk velferd sikrer vi verken gjennom å forlenge den miljøødeleggende oljealderen eller å basere oss på inntekter fra oljefondet i framtida. Rødt vil sikre dagens og framtidas velferdssamfunn gjennom en rettferdig omstilling hvor vi satser på framtidsretta og klimavennlig teknologi og industri.
Anna SchärerFørstekandidat Rødt Malvik
Jeg jobber som konsulent for små til mellomstore bedrifter med alt fra HR, HMS til regnskap. Det er beundringsverdig at kvinner og menn tørr, tross oddsene imot seg (når kun 27% overlever etter fem år ved dagens regjering), å satse på ny og usikker inntektskilde. Jeg er imponert over folk som jobber ni-timers vakter etterfulgt av kvelder med papirarbeid. Derimot prestasjoner til Høyre og FRP sin næringslivspolitikk er langt mindre imponerende. Bedriftene har fått mer byråkrati (eks. bonuspoeng-rapportering) og mindre skattefrie fradrag (eks. krav om merkostnad). Riktignok er det blitt mindre skatt å betale av årsresultatet, men hva hjelper det når de største aktørene får mest skattelette, som gir musklene til å presse både leverandører for lukrative avtaler samt ansatte til uverdige arbeidsvilkår.
Dagens regjering sitt svar er alltid «mer konkurranse», men hva er spørsmålet? Ønsker de et mangfoldig næringsliv? Strever de for et grønt skifte? Eller stimulerer de offentlig sektor til varmere omsorgstjenester? Vi i Rødt mener at samarbeid er langt mer effektiv måte å få til både mangfold, grønt skifte og bedre omsorgstjenester på. Det er ikke en hemmelighet at konkurranse har mange baksider og en av de er gradvis privat monopolisering uten mulighet for demokratisk styring, der få aktører overtar markedet og få aksjonærer eier de alle store selskapene. Når gigantene starter priskrig over flere år for å presse ut de små aktører, for så å kjøpe opp disse når de ikke makter å stå imot, så er ikke dette mangfoldig næringslivspolitikk. Når hver dagligvarekjede skaffer egne distribusjonskanaler for å skaffe seg et konkurransefortrinn, med det resultatet at langt flere varebiler kjører lengre avstander enn det er strengt tatt nødvendig, så er ikke dette en grønn næringslivspolitikk. Når høyresiden effektiviserer offentlig sektor med flere ledere og færre ansatte eller ved ostehøvelkutt, for så å erklære at det offentlige ikke leverer og den eneste løsningen er privatisering, så er ikke dette god velferdspolitikk.
Vi i Rødt mener at det er mye man kan gjøre på lokalt nivå for å styrke næringslivet og sørge for bærekraftig mangfold? Man kan starte med endring av anbudsordningen, slik at mindre aktører får muligheten til å få seg de samme sikre avtaler som i dag er forbeholdt de største. Kommunen må følge opp arbeidsavtaler og ansettelsesvilkår slik at alle selskap konkurrerer på lik linje uten at noen sniker seg unna med dårligere pensjonsavtaler for sine ansatte.
Det man ikke bør gjøre for å fremme arbeidsplasser og etableringslysten er å gå for utbygging av to nye knyttepunkter samtidig innenfor en slik kommune som Malvik. Utbyggingen alene av flere lokaler stimulerer ikke næringslivet og det perfekte eksempelet på dette er Malvik Senteret.
Et annet viktig aspekt som må følges opp både lokalt som nasjonalt er aktiv ressursfordelingspolitikk. Man kommer seg ikke unna det faktum at kapitalen har en lei tendens til å samles på få hender. Ønsker man mangfoldig næringsliv, så må man skatte etter hvor stort beslag man legger på våre felles ressurser. Det skal ikke være slik at økonomien som påvirker enhver av oss uansett om du er arbeidsgiver eller arbeidstaker, er utelatt demokratiet og er forbeholdt de få.
Å støtte opp om små til mellomstore selskap er et naturlig valg om man ønsker å sysselsette flest mulig av Norges befolkning, få nok i statskassen i form av skatter og se til mer demokrati på arbeidsplasser da avstand mellom arbeidsgivere og ansatte er liten.
Jeg er med i Rødt, fordi felleskap fungerer, også i næringslivet!
Anna Schärer
Førstekandidat for Rødt til kommuneliste i Malvik
Kronikken var på trykk i Bladet 9.3.2019
Rødt Malvik ble stiftet høsten 2018 og på partiets nominasjonsmøte 26.februar ble de øverste listeplasseringene til kommunelisten vedtatt. Anna Schärer (35) stiller som partiets toppkandidat og Ola Andre Heyerdahl Engebretsen (27) står på listens andreplass.
Anna jobber som konsulent for små selskap med alt fra stiftelse og regnskap til HR og HMS. Hun har rettferdig ressursfordeling, miljø og lokalt næringsliv som hjertesaker. Ola er lastebilsjåfør og tillitsvalgt i Norsk Transportarbeiderforbund og brenner for et rettferdig arbeidsliv der mangfold er viktig. Han ønsker også å få større fokus på psykisk helse blant ungdom og i skolene.
Rødt kjemper for et samfunn med små forskjeller, og trygge velferdsordninger. Vi vil videreføre kampen mot sosial ulikhet i kommunestyret. Meningsmålingene for Rødt har vært gode den siste tiden, og vi har forhåpninger om å kunne bidra med vår representasjon i kommunestyret fra og med valget i 2019.
De 9 første på nominasjonslista ble:
1. Anna Schärer, Vikhammer
2. Ola Heyerdahl Engebretsen, Grønberg
3. Amanda Lysholm Larimore, Hommelvik
4. Jens Morten Nilsen, Sveberg
5. Tina Haugen, Sveberg
6. Lars Jacob Schärer, Vikhammer
7. Estela Andreetta, Grønberg
8. Kim Arne Hauge Beck Saksvik
9. Claudia P.A.S. Bjørgum, Grønberg
