fredag 15. november 2019

Egenandeler i helsesektoren er skatt på sykdom.

Rødt har sett på rådmannens forslag til betalingsregulativ for tjenester innen helse- og velferd for det kommende året. Et av forslagene er å innføre egenandel for fysioterapi. I praksis betyr forslaget at personer som har behov for denne type behandling, må bekoste dette selv opp til gjeldende egenandelstak (2085 kroner i 2019). Per i dag kreves det ikke inn egenandel for folk som mottar behandling fra fysioterapeuter i Malvik kommune. Dette er også praksis i flere nabokommuner.

I følge rådmannens beregninger vil innføring av egenandel for fysikalsk behandling medføre en ekstra inntekt på ca. 230 000 kroner for Malvik kommune neste år. Rødt har forståelse for at livreima på kommuneøkonomien er stram, men synes dette er en smålig innsparing som rammer de med dårlig råd hardest. Nok en gang. Det er også en svært skummel utvikling som bidrar til å øke de sosiale forskjellene.

Vi vet at helse og levealder henger tett sammen med klasseforskjeller. Rødt mener det skal være faglige, ikke økonomiske grunner som ligger til grunn for hvilke velferdstilbud folk får. Rødt vil ha en helsepolitikk som reduserer disse forskjellene, og vil jobbe for et solidarisk, offentlig helsevesen som gir likeverdige tjenester til alle.

Lovverket som rådmannen viser til fastslår at kommunen selv kan fastsette regler for betaling av egenandeler og betalingssatser for praktisk bistand og opplæring etter helse- og omsorgstjenesteloven. Det betyr ikke at kommunen må. Rødt ønsker ikke billigst mulig velferd, men best mulig velferd. Vi er derfor villige til å prioritere penger i budsjettet til god velferd for kommunens innbyggere.

Tykkelsen på lommeboka eller hvor du bor skal aldri hindre deg i å få den hjelpen du trenger. Derfor vil Rødt fjerne egenandelene og ønsker et helsevesen som skjønner at forebygging av sykdom og skade der det er mulig- også er det mest lønnsomme.

onsdag 4. september 2019

Venstres luftslott og Senterpartiets babelske tårn


Det har vært svært gledelig å lese Senterpartiets innlegg i media de siste dagene, etter at Rødt skrev at vi krever omkamp om dyrkamarka på Vikhammer. Både Torkel Ystgaard og Kristin Hestenes fra Malvik SP presenterer fin og grønn senterpartipolitikk slik vi kjenner den- fokus på jordvern og landbruk. Rødt er helt enige om at vi bør stå sammen for mer grønn politikk i Malvik.





Kommunesammenslåing Bærekraftig kommune
Hestenes skriver i Malviknytt den 27.august at “nedbygging av matjord er ikke fremtidsrettet og heller ikke klimavennlig. Det er rett og slett galskap å redusere sjølforsyningsgraden nå i disse tider”. Videre skriver hun at “Senterpartiet i Malvik er en sterk forsvarer for å verne den lille matjorda vi har (...) Om du mener at dyrkajorda er viktig så må du huske å bruke stemmen din slik at vi kan fortsette kampen mot nedbygging av matjord”.

I Malviknytt dagen etter skriver Ystgaard: “ Matjord må ikke omdisponeres på ren spekulasjon om framtidige behov. De behovene kan bli helt ulik det vi tror i dag”. Nettopp! For tredve år siden, midt i jappetida, var jordvern antakelig ikke en like glødende sak. I dag derimot, insisteres det både fra FN, regjeringa og fylkesmannen at vi må bevare den dyrkbare jorda vi har. I dag vet vi bedre! Ystgaard skriver videre at det er “avgjørende at slik omregulering ikke skjer uten at det er svært viktige og helt konkrete samfunnshensyn som krever det”.

Rødt er enige, men er usikker på om Senterpartiet er enige- med seg selv. Det synes å herske full forvirring innad i partiet. For Senterpartiet har- to ganger- stemt for nedbygging av matjorda til fordel for boligblokker. Er det ikke bare høyhus, men babelske tårn de vil prøve å bygge der nede på jordet? Så vi må nesten be Senterpartiet redegjøre for hvilke svært viktige samfunnshensyn som ligger til grunn for at de nå mener at det er forsvarlig å omdisponere matjorda på Vikhammer. Er det for å imøtekomme etterspørsel etter næringsareal? Det kan det neppe være, for i sitt innlegg i Bladet dagen etter skriver jo Ystgaard selv om ledige næringstomter og manglende etterspørsel etter næringsareal i Malvik. Er det økt befolkningstilvekst? I så fall har Malvik kommune allerede vedtatt en plan for det. Fra Malvik kommunes hjemmesider om Svebergmarka står det: Det er en begrenset tilgang til eneboligtomter i Malvik kommune og det er i Svebergmarka den største utbyggingen skjer. Det er Malvik kommune som eier arealene og som tilrettelegger for en gradvis utbygging som til slutt vil kunne romme opp mot 800 boenheter. Gjennom reguleringsplanen gis det mulighet til et variert tilbud
til flesteparten av de grupper som etterspør boliger. Planen er fleksibel, det gis mulighet til variasjon av boligtyper og utbyggingsformer. Planen har også vektlagt grønne brede korridorer som skal bidra til å myke opp utbyggingsområdet og forbinder nærmiljøanlegg, barnehage og skole på en god måte. Eller er det ren spekulasjon om fremtidige behov som ligger til grunn?

Poenget er at det ikke er gjort tilstrekkelige analyser for å kunne si noe om behovet enda. Det finnes ingen næringspolitisk analyse av hva som skal komme av næringsbygg. Det eneste konkrete hittil er et par restauranter og en pub på tunet på Øvre Vikhammer. Det kan vi fint få til uten å bygge ned 70 dekar matjord. Det foreligger heller ingen befolkningsanalyse. Hvor stor tilvekst kan vi forvente, og over hvor lang tid? Hva slags boliger trenger vi å bygge? Hvem skal bo i disse boligene- er det unge, eldre, barnefamilier? Det finnes ingen analyse av sosiale utfordringer og utfordringer på infrastruktur.

Ystgaard skriver at Rødt kjemper en tapt sak. I så fall har Senterpartiet bidratt sterkt til at saken er tapt. Det går ikke an å skylde på 30 år gamle vedtak, når de hadde anledning til å endre dette så sent som i 2015. Poenget er at de aldri verken har protestert mot eller kommet med endringsforslag som har lagt til rette for fortsatt drift av matjord på Vikhammer. Tvert imot har de stemt igjennom alle forslag om sentrumsplaner og nedlegging av matjord.

Så til venstres Torgeir Andas svar til Rødt: Venstre argumenter for at all utvikling bør skje ved kommunens tre eksisterende sentra- Hommelvik, Vikhammer og Sveberg. Venstre mener fortetning av eksisterende sentra er det mest miljøvennlige, for da vil tilgangen på alle behov være så nært at man slipper å kjøre bil. Men de argumentene Anda legger til grunn for å bygge på Vikhammer, er argumenter som like gjerne kan brukes for å satse på utvikling av Sveberg- hvor en slipper å ofre et eneste spatak med jord. Venstres visjon om Vikhammer er et luftslott, en storslagen drøm uten rot i virkeligheten. Romantisering rundt en ide om at alle skal bo og jobbe på samme sted, og at alle vil gå og sykle og ta toget til byen. Men tror Venstre selv at det blir realiteten? Venstre er villige til å ofre matjord om andre hensyn er viktigere, men Rødt mener venstres plan for Vikhammer er høyst tentativ og spekulativ. For det foreligger heller ingen transport- og trafikkanalyse. Togstasjonen legges mest sannsynlig ned på Vikhammer, og det nye busstilbudet har vist seg utilfredsstillende så langt.

Det vi alle er enige om, er at nå må alle grønne krefter forenes. Vi er mange som vil ta vare på den flotte kommunen vi bor i, ikke bare for oss selv, men også for våre barn og barnebarn. Vi kan velge å fornye Vikhammer sentrum
uten å bygge på den verdifulle matjorda. Vi kan imøtekomme både befolkningsvekst og næringsutvikling med å utnytte arealer på Sveberg.

Ystgaard mener at vi ikke kan diskutere snøen som falt i fjor, og påstår at gamle vedtak ikke kan endres. Om det var sant, hadde det gått motorvei gjennom Bakklandet i dag.

Rødt vil at videre behandling av saken skal utsettes til etter valget, til et nytt kommunestyre er på plass. Det er det nye kommunestyret som skal videreføre denne saken, ikke det gamle.

mandag 26. august 2019

Rødt krever omkamp om matjorda på Vikhammer!



Hvordan er det mulig at en kommune som ledes av Arbeiderpartiet og Senterpartiet stemmer for en massiv boligbygging på kommunens beste matjord-områder?

Det er noe som skurrer når begge partiene kjemper innbitt mot en travbane "langt oppi og baki", men gir sin stemme til at store jordbruksområder midt i hjertet av Vikhammer skal erstattes med betongblokker og parkeringshus. Spesielt vanskelig er det å fatte hva slags prosesser som ligger bak Senterpartiets standpunkt i saken, et parti som går til valg på at bevaring av matjorda skal festes i grunnloven! En kan bare undre seg hva slags lojalitetskonflikter de har rota seg inn i. Særlig trofast mot sin egen politikk og landbruket i kommunen kan man ikke si at de er.

At Høyre og Fremskrittspartiet lar det være opp til den enkelte bonde å avgjøre vår felles framtidige matforsyning er mindre overraskende, men også miljøpartiet Venstre (som har programfesta at de vil ha et sterkt jordvern) synes raseringa av jordene på Vikhammer “er en pris vi må betale for å ta andre viktige hensyn”. Kun MDG og SV stemte imot, og takk og pris for det.

Det tar århundrer å lage god matjord, derfor er dyrka mark i praksis en ikke-fornybar ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er dyrka mark. Vi har veldig lite jordbruksareal sammenlignet med andre land, faktisk har ingen EU-land lavere andel enn oss. På lista over fylker som har omdisponert mest dyrka jord etter plan- og bygningsloven og jordloven, ligger Trøndelag nesten øverst. Det kan tyde på at trønderske kommuner ikke har fatta alvoret, og rundt omkring i kommunestyrene i vår region blir søknader om å få omdisponert dyrka mark til andre formål ei grei skuring. Dette til tross for at de fleste partiene skriver varmt om jordvern og ivaretakelse av dyrka mark i sine valgprogram. Tall fra KOSTRA viser at dyrka mark oftest blir omregulert til boligbebyggelse, samferdselsanlegg og annen teknisk infrastruktur. Det betyr i praksis at boligutbygging og vei vurderes som viktigere enn jordvern blant de fleste av våre folkevalgte.

Malvik kommune har fått det viktige ansvaret å ivareta den nasjonale arealforvaltningen, blant annet vern av dyrka mark. Da må man kunne forvente en mer forstandig forvaltningspolitikk enn at man vender seg mot både regjeringens og egne prinsipper så snart de får ferten på ny næring og høyhus. At et flertall i kommunestyret stemmer for å bygge ned matjorda på Vikhammer er ikke bare et alvorlig tillitsbrudd til lokalbefolkninga og kommende generasjoner som trenger dyrkamarka til matproduksjon, eller mot FN og klimaforkjempere verden over. Det er også et alvorlig mislighold av de ansvarsoppgavene kommunen har for å ivareta nasjonale og regionale jordvernhensyn.

Dyrka mark finnes først og fremst i nærheten av byer og tettsteder. Det er nettopp fordi det har bodd folk der lenge, og at jorda har vært dyrka over så mange tiår at den har blitt så veldig verdifull. Det vil derfor nesten alltid være slik at sentrumsutbygging og næringsutvikling vil være i konflikt med jordvernet. Sentrumsplanen på Vikhammer er derfor ikke en spesielt vanskelig og unik sak som krever ekstra godvilje og forståelse fra innbyggerne. Dette er en villet næringspolitikk som tvinges frem mot all fornuft.

Jordvern handler om å unngå at matjord omdisponeres og tas i bruk til andre formål for å sikre dagens befolkning muligheten til framtidig matproduksjon. FNs mat- og jordbruksorganisasjon (FAO) har beregnet at den globale matproduksjonen må økes med 70 prosent for å sikre verdens befolkning tilstrekkelig med mat innen 2050. Jordvern er derfor ingen særinteresse, men en samfunnssak.

Det kan virke som at de ulike partiene tenker på jordvern som noe nærmest abstrakt og fint noe som finnes der ute et sted, men som egentlig ikke angår oss. Rødt mener det er på tide å stikke fingeren i matjorda og innse at det er dette det handler om- dyrkamarka rundt bebyggelsen der vi bor! Det er den jorda vi mener når vi skriver om jordvern i programmene våre. Ikke den andre jorda!

Rødt Malvik vil ha omkamp om vedtaket om å bygge boliger på matjord på Vikhammer. Vi vil mobilisere den folkelige motstanden, og partiene kan ta seg en ny runde med seg selv og lese sine egne partiprogram.

Det er bare politisk vilje det står på!

torsdag 4. juli 2019

Valgprogram 2019-2023



Tina Haugen (5. kandidat) har ledet arbeidet med å ferdigstille valgprogrammet for Rødt Malvik. Nå er programmet her er hennes oppsummering av arbeidet:

Det har helt fra starten av vært viktig for meg at prosessen med å utforme Rødt Malviks hovedsaker skal være gjort i fellesskap, og at utvelgelsesprosessen skal være demokratisk. Det har også vært en målsetning at arbeidet skal være gjennomsiktig, slik at det kan gjennomgås av hvem som helst, når som helst. Siden oppstarten av laget i fjor høst, har det vært ivrige debatter omkring hva som skal være lagets hjertesaker om vi kommer inn i kommunestyret. Det ble i første omgang utarbeidet et forslag på bakgrunn av diskusjoner innad i laget, og dette forslaget ble sendt ut innad i styret, slik at styret kunne komme med innspill underveis. Vi har også sett til andre lokallags programmer for å hente inspirasjon og ideer. Det første forslaget ble så sendt ut til alle medlemmene i laget to ganger, med oppfordring til å komme med endringsforslag. Medlemmene ble også invitert til to medlemsmøter, hvor eneste sak på agendaen var arbeid med valgprogrammet. Da dette ikke holdt for å komme i mål, ble det først avholdt et ekstraordinært medlemsmøte, da det heller ikke hold, ble det avholdt et utvidet styremøte. Da begynte det å likne et valgprogram, og skrivegruppa fikk mandat til å ferdigstille programmet med språkvask og finish. Vi må dessverre oppsummere med at medlemsmassen har vært lite interessert i å utforme valgprogrammet, og at det i hovedsak er styret pluss et par-tre medlemmer som har jobbet aktivt med det. Vi fikk også en dyrekjøpt erfaring om at slikt demokratisk arbeid tar tid, og at vi dessverre ikke fikk ferdigstilt programmet så tidlig som vi hadde satt oss mål om. Men når enden er god, så er allting godt, og forhåpentligvis har vi endt opp med et valgprogram som når velgerne, og som vi kan stå inne for NÅR vi kommer inn i kommunestyret. 

Det som blir viktig frem mot valget er å få spredt informasjon om vår politikk til potensielle velgere. Jeg håper og tror at det er mange av kommunens innbyggere som har savnet et radikalt venstreparti som står for noe annet enn de etablerte partiene. Jeg håper også at valgprogrammet faller i smak hos lagets medlemmer, og at det bidrar til mer engasjement og eierskap til politikken vår i tida framover.



mandag 1. juli 2019

Gründeren mot det klasselause samfundet

Raudts prinsipprogram blir gått nøye etter i saumane og sosialdemokratar og liberalistar blir omtrent like bekymra av målet om det klasselause samfunnet.

Ei veldig spesifikk bekymring gjeld den sagnomsuste gründeren. Vi har gjerne eit glansbilete av denne, ein person med skapartrong, pågangsmot og to tomme hender. Vi har alle sett foto av det første “hovudkontoret” til store selskap som Apple, Google og Microsoft. Det er alltid ein garasje. Så, kva vil skje med gründeren med skapartrong som startar med ein god ide i garasjen sin, går nesten konk men får suksess og fortent rikdom til slutt, etter kvart som Raudt får meir gjennomslag for sin politikk? Mange sosialdemokratar og liberalistar synsar om at dette ender med kapital- og hjerneflukt, ekspropriasjon og helvete, t.d Mellem (AP) i Aftenposten 1/5/2019 og Reinås (MDG) i Adresseavisen 23/7/2018. 

Det er vanskeleg å spå, særleg om framtida, som det heiter, men eg kan synse og tru like godt som dei ovanfor om korleis det vil gå med vårt glansbilete av ein gründer. At innovasjon og nyskaping skjer på mange andre måtar og arenaer, skal eg la liggje for no. I dag skal alt handle om denne gründerern i garasjen vi alle er så glade i og ser opp til. 

Eg vil leggje til grunn aukande oppslutning om Raudts politikk og vil prøve å synse og tru om kva korleis livet til denne grunderen vil arte seg. Garasjen til gründeren kan vere kvar som helst i Noreg, eigentleg, men la oss sjå for oss at den er i Malvik kommune.  

På kort sikt, der sekstimarsdagen og eit meir progressivt skattesystem blir innført.

Gründerern vår har ein “vanleg” jobb å gå til, kanskje som tilsett i Malvik kommune, men jobbar heime i garasjen sin på ettermiddags- og kveldstid med idéen sin. Etter at 6-timarsdagen blei innført, først som forsøk for tilsette i Malvik kommune, seinare nasjonalt og for alle, har hen fått ein betre balanse mellom jobb og fritid slik at hen har meir tid og overskot til å jobbe med idéen sin. Det er først og fremst skapartrongen som driv gründeren, men sjølvsagt og ideen om å kunne bli rik og starte sitt eige firma. Det har blitt høgare skatt på inntekter over 1.5 millionar, men gründeren ser det er langt dit. Tvert imot betyr det progressive skattesystemet at hen vil tape mindre netto inntekt om gründeren skulle velje å gå ned i stilling i sin vanlege jobb for å bruke meir tid i garasjen. 

På mellomlang sikt, med sosialistisk fleirtal og det grøne skiftet endeleg har komme skikkeleg i gang:

Stortinget har vedtatt å opprette eit statleg, grønt industrifond som støttar ny teknologi som hjelper akselererer det grøne skiftet. Vår gründer har kanskje ein slik tekonolgi. Det er ikkje lengre slik at gründeridéane som blir vinn fram er nye forbrukslånsbankar med ein kløktig risikoprofil på utlåna sine, helikopterflydde isbitar frå isbrear eller å halde dyr i fangenskap for pels: Eit fleirtal på stortinget har bestemt at slike ting driv vi som samfunn berre ikkje med. Fondet treng slett ikkje vere statleg, stiftingar der målet er å hjelpe gode idear ut av startgropa finst det stadig fleire av. 

Ideen til gründeren vår begynner å vokse seg ut av garasjen sin og hen treng hjelp frå fleire. I Malvik har kommunestyret innsett at “ja til alt” ikkje er det same som “næringsvenleg” og drar i same retning av det nasjonale ønsket om fart på det grøne skiftet. Gründeren får flytte inn på eigna areal i  eit av kjøpesentra som har blitt ståande tomme i kommunen til svært rimeleg leige. Kommunen ligg jo sentralt til med kort veg til både teknologiske fagmiljø i Trondheim og transport ut i verda via Trondheimsfjorden og Værnes, så gründeren ser ingen grunn til å flytte lengre. 

Dei som tar arbeid i gründerbedrifta vår blir med på like vilkår som gründeren: Dei bestemmer strategi, mål og løn. Dei blir samde om at gründeren får etterbetalt for timane han har jobba på eigenhand over dei neste åra. Dette er no regulert i lovverk, men gründeren ser dette uansett som berre logisk: At demokratiet skal stoppe ved fabrikkporten verkar no svært gamaldags. Dette er forresten heilt i tråd med det Erna Solberg sa allereie i 2018 at “løsningen er at flere deltar i eierskap i Norge, ikke bare ved å eie egen bolig, men også gjennom eierskap i verdiskapningen i Norge”. Kven skulle trudd det, no når vi har hatt parti på venstresida i styringa i fleire periodar. 

Dei tilsette vel sjølv sine leiarar og dei tilsettes representantar har fleirtal i styret og moglegheitane kapitalistane har til å hente meirverdien av arbeidet til andre vil vere svært avgrensa og kontrollert. Overgangen skjer stegvis og demokratisk. 

I det klasselause samfunnet

Vårt sosialistiske samfunn i det 21. århundre har lært av feila som er gjort tidlegare. Å vilkårslaust ta eigedelar frå privatpersonar er både brot på menneskerettane og dumt, og er ein openberr feil som ikkje blir gjentatt. Firmaet til gründeren vår lever vidare som eit tilsetteigd kollektiv. Det er ein annan person enn den originale gründereren som er demokratisk vald som kollektivets leiar. Kollektivet må konkurrere med andre, både nasjonal og internasjonalt, om å få seld sin teknologi, og utviklinga går fort. Det viser seg at det ikkje er slik at arbeidarane må bli fattigare for at dei skal gidde å jobbe hardt, og bedriftseigarar må bli enda rikare for at dei skal gidde å jobbe. Ei løn å leve av og god balanse mellom arbeid og fritid gir god konkurransekraft og motivasjon og verksemda klarer seg godt, og mot internasjonal konkurranse frå land som fortsatt er under kapitalistisk styre.  

Har gründeren vår blitt rik og berømt, slik hen drøymde om? Kanskje ikkje, det er ikkje lengre slik den rikaste 10-delen i Noreg har meir enn halvparten av kapitalen. Profitt er ikkje lengre rettesnor og mål på suksess. Gründerern er kjent som oppfinnar av ein liten bit grøn teknologi som hjelper verda litt framover. Og hen er lukkeleg med det. Det viste seg at skaparkraft ikkje berre kjem frå ønske om profitt. 

For godt til å vere sant? 

Kanskje trur du ikkje på noko av dette, slik som leiaren i Vågan FRP som slår fast at “Rødt er et revolusjonært kommunistparti. De nye klærne er intet annet enn et forsøk på bedrag.” Om du trur alt eg seier og skriv er løgn, er det neppe noko eg kan skrive eller seie for å få deg til å endre meining, er det vel? 

Det som er heilt sikkert er at det står i Raudts prinsipprogram: “For Raudt er ein sosialisme utan demokrati i det heile ingen sosialisme.” Vi høyrer gjerne ifrå eigarar av små bedrifter og gründarar i Malvik om bekymringar dei måtte ha. Ta kontakt, så startar vi reisa saman. 

Jens Morten Nilsen (4. kandidat)

onsdag 19. juni 2019

Tør du satse på kapitalismen?

Jeg får ofte høre at jeg er naiv. Enhver som tillater seg å stille spørsmål ved dagens økonomiske system blir latterliggjort og diskreditert. Men kapitalisme er ikke en naturlov. Mye tyder på at mennesker levde størsteparten av sin eksistens etter prinsipper som lignet et sosialistisk samfunn. Og et byttesystem er ikke det samme som kapitalisme. Kapitalisme finner du der målet i investert kapital er mer kapital (kun penger, ikke varer for bruk).



Kan vi ikke bare kontrollere vekst?
Alt styres etter pris, og konkurranse er drivkraften bak. De store prosjekter og bedrifter trenger penger for å starte. Man har altså et behov for kapital. Etter ett år har denne investerte kapitalen økt. Nå må kapitalen reinvesteres. Slik vokser økonomien. Når investert kapital øker, så kreves det økt effektivisering og/eller produksjon. Økonomiske kriser og arbeidsledighet er resultat av svekket vekst.

Hva med de snille investorene?
Etter dagens system er det få mennesker som har investeringsmidler. Disse bestemmer både hva Norge (og resten av verden) satser på av produksjon og våre fremtidige arbeidsplasser. Dette er et demokratisk problem siden størsteparten av livet tilbringes der man har minst påvirkning. I tillegg har vi gjort oss avhengige av få investorer når det kommer til våre primære behov som vann og strøm. Vi legger gladelig våre og våre barn sine skjebner inn i hender på totalt fremmede mennesker som tilfeldigvis arvet absurde mengder med ressurser. Det er komisk at de samme personer som forsvarer en slik diktatur stadig kommer med advarsler mot Rødt som nettopp jobber for mer demokrati. Noen av disse kapitaleiere investerer i grønn teknologi, og noen i lukrativ barnehagedrift. De er helt vanlige mennesker med én forskjell: de har enorm makt i samfunnet som politiske ledere kan bare drømme om. Hovedpoenget er at kapitalen (og de fleste kapitaleiere) bryr seg ikke om man investerer inn i medisin eller våpen. Den har kun ett formål og det er å vokse.

Hvordan vokser kapitalen? 
Dette skjer ved at butikker, barnehager, hoteller, industri eller banker sitter med mer overskudd. Og det finnes utrolig mange heftige måter å sørge for det. Hovedmålet er mer inntekt for hver krone brukt på kostnad, altså at man gjør ting mer effektivt. Her er det viktig å huske at kostnader er også mennesker. Lønn, pensjon mm er utgifter de fleste bedrifter prøver å senke. Noen var oppfinnsomme og investerte i garantert inntekt (flat pensjon tildelt alle barnehager) og senket utgifter (utbetalt pensjon til ansatte var lavere enn tildelte, noe som er lov å gjøre kun i private barnehager).

En statistisk umulighet. 
Effektivisering er i de fleste tilfeller mer produksjon. Overproduksjon er allerede et miljøproblem, men skal vi ha kapitalisme som modell så må den altså fortsette å øke. Dagens verdensbanker krever 3% økning per år, dette tilsvarer en dobling av produksjon på litt over 20 år. Hav, jordbruk og dyremangfold trygler om brems. Ønsker dere virkelig å doble alt dette? Løsningen man hører ofte fra den høyre siden i politikken er at teknologi vil redde oss. Man satser hele menneskeheten sin fremtid på (a) at investorer som har nok kapital (b) vil investere i den (c) rette grønne teknologien, der (d) dyktige nok fagfolk (e) vil jobbe med nettopp den (f) rette type teknologi og vil (g) lykkes. Altså 7 usikkerhetsfaktorer jeg kommer på i farta. Og dette på hvert eneste område for seg. Rent statistisk er det et lotteri jeg ikke hadde satset penger på, langt mindre mine barn sine liv. Derimot alle vanlige folk blir oppfordret til å være ansvarsbevisste. Jeg synes det er rimelig frekt å kreve mer bom av oss som er avhengige av bil, samtidig som eliten gir enda mer skattelette til investorene i blind tro. Det er naivt å tro at hver og en av oss skal sitte og lese oss opp på hva som er faktisk miljøvennlig alternativ til enhver tid, hver eneste aktivitet eller hvert eneste produkt i våre liv.

Men alle har jo det bedre i dag?
Fattigdom øker igjen. Både den relative i Norge og på verdensbasis. I dagens system kjemper nesten alle partier mot omfordeling av ressurser. Det betyr at for å få ned fattigdom må vi bruke flere ressurser og legge enda større beslag på planeten. Kapitalisme fungerte godt der vi så store fremgang og reell effektivitetsøkning. Systemet har vokst ut av seg selv. Kappløpet om lavest selskapsskatt for å friste investorene har resultert flere plasser i subsidiering av investorene. Hele systemet om omfordeling er snudd opp/ned. Før samlet vi skatt fra toppen og fordelte på alle, med velferdsstat og stabil kjøpekraft som resultat. Nå tar vi fra de fattige for å bestikke investorene.
Skal du redde planeten eller de fattige? Og du skal velge. Så konklusjonen er at måten bedrifter skapes, ved å gjøre oss alle avhengig av få mektige personer må forkastes. Investering fører til kravet om økt effektivisering og produksjon. Stopper man dette jaget eller begynner å begrense, er det stor fare for finanskriser. Skal man bekjempe fattigdom så må man ødelegge planeten. Skal man redde planeten, så må man sulte mennesker.

Hva er alternativet? 
Alt avhenger av måten vi skaper bedrifter/arbeidsplasser på. Dagens investorer må byttes ut. I første omgang må man jobbe med gradvis og forsiktig omfordeling av samlet kapital (8 milliardærer eier mer enn halvparten av jordens fattigste). Denne må fordeles så utover til vanligfolk, kommuner og andre investeringsorganisasjoner. Gjennom demokratiske prosesser skal det velges hvilken næring det skal investeres i. En storstilt investering i omstilling av oljenæring er helt nødvendig. Man må jobbe for mer demokrati der store bedrifter skal være underlagt de som faktisk sitter på kunnskap – arbeidere. Flere små bedrifter må etableres for å motarbeide monopol-lignende tilstander og støtte distrikts Norge. Systemer for å fremme lokal næring opprettes (f.eks. felles distribusjonskanaler). Vi er nødt til å inkludere flere mennesker inn i arbeidslivet, der konkurranse i dag sørger for å utestenge de som ikke er effektive nok, mens en stadig mindre andel mennesker oppfordres til å jobbe mer. Og alt dette skal ikke tres over hode på folk, dere selv skal implementere og vurdere endringer, steg for steg.

Men uten profitt er det ingen fremskritt!
Det å redusere et menneske til kalkulerende maskin som strever for fremgang kun for profitt er det samme som å benekte alt det vi som mennesker har oppnådd lenge før kapitalismen gjorde inntog. Vi har alltid oppfunnet ting, og kommer alltid til å gjøre det.

Kapitalismen er heller bremsende når det kommer til oppfinnelser. Hvem syns du skulle sitte med milliardprofitt for glødelampen: Carl A von Welsbach, Joseph Wilson Swan eller Thomas Edison? Det er lurt å tenke statistikk, det må mange feilgrep til for å få fremskritt. Alle feilgrep må lønnes, så de kan banne vei videre for oppfinnelsen.

Med andre ord: jeg tror på rettferdig ressursfordeling både for å fremme oppfinnsomhet, redde planeten og få alle ut av fattigdom. Jeg tror på kontrollert demokratisk omstilling fremfor den mystiske usynlige markedshånden som så mange tilber tross bevis etter bevis på at den ikke fungerer. Hvem er naiv?

Anna Schärer (1. kandidat)

mandag 10. juni 2019

Malvik kommune gir med ei hand og tar med den andre.

Rødt Malvik har hatt dette innlegget på trykk i Bladet og publisert via Malviknytt i uke 22 og 23. 
Fra valgprogrammene:
AP: Sørge for at de som sliter og ikke har mulighet til å jobbe får den hjelpen de trenger.
SP: Rettferdig fordeling og et godt velferdstilbud hindrer sosial marginalisering.
SV: Det er ikke mulig å bekjempe fattigdom uten å redusere forskjellene.
H: Alle som ikke kan jobbe skal ha en god og trygg inntektssikring. Styrke lokale fattigdomstiltak rettet inn mot barn.
V: Venstres førsteprioritet i sosialpolitikken er å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier.

Malvik kommune gir med ei hand og tar med den andre.
Kommuner i Norge har mulighet til å bestemme selv om barnetrygda skal inngå i inntektsgrunnlaget når sosialhjelp skal beregnes. Ca. 70 kommuner har valgt å ta ut barnetrygda i beregninga, som et aktivt og målrettet tiltak for å redusere barnefattigdom og sosiale forskjeller. Da det samme forslaget skulle behandles i Malvik kommune nylig, valgte et enstemmig kommunestyre at de som allerede har lite fra før, skal få enda mindre (Rådmannens anbefaling). Angivelig for å motivere folk til å komme seg ut i arbeid. Til tross for at flere partier har bekjempelse av fattigdom, og spesielt barnefattigdom, som valgsak, var det altså ingen som valgte å stemme for å aktivt bekjempe barnefattigdom. (Protokollen fra kommunestyremøtet 27.05) Helt utrolig!

Alle som har omsorg for barn under 18 år i Norge mottar barnetrygd, og den skal i følge NAV “bidra til å dekke utgifter som følger med det å ha barn”. Barnetrygd er ment å være en universell ordning, men det er den bare til en viss grad; den er universell for alle utenom de som mottar sosialhjelp.

Økonomisk sosialhjelp skal være et sikkerhetsnett for personer som ikke har rettigheter gjennom andre velferdsordninger, når de er ute av stand til å komme seg i arbeid eller at arbeidsinntekten ikke strekker til. Sosialhjelp skal dekke “utgifter til helt grunnleggende behov”. For å beregne hvor mye en person skal få i støtte, tas utgangspunkt i samlet inntekt. Barnetrygda ble nylig økt med ca. tusen kroner per år. Når barnetrygda inngår i inntektsgrunnlaget, spiller det i praksis ingen rolle hvor mye barnetrygda økes, da det trekkes tilsvarende beløp av sosialhjelpa.

Andelen mottakere av sosialhjelp i Malvik kommune er ca. 300 personer per år. Disse er vurdert på individuelt grunnlag som i behov av ekstra stønad for å klare seg. Om lag 100 voksne forsørgere mottar sosialhjelp, og ca. 90 barn som bor i Malvik lever i familier som mottar sosialhjelp.

Kommunestyret har i tidligere vedtak bedt om at det ses på muligheten for å redusere fratrekket i sosialhjelp for forsørgere og enslige forsørgere som mottar sosialhjelp, på bakgrunn av at de anså dette som “usosiale kutt”. Kommunestyret ble forrige uke presentert for to ulike regnestykker; dersom hele barnetrygden holdes utenfor beregningen vil utgiftene for Malvik kommune øke med i underkant av 1,5 millioner kroner per år. Tilsvarende vil økningen bli i overkant av 0,7 millioner kroner per år dersom halve barnetrygden holdes utenfor beregningen. Mer skulle ikke til. Usosiale kutt- enstemmig vedtatt.


Rødt Malvik har også bekjempelse av fattigdom og forskjeller mellom folk som hovedsak. Det krever store forandringer i måten samfunnet er bygget opp på, og ulike tiltak på mange ulike områder. Dette var et av de enkle tiltakene, det som alle partiene kunne enes om, det som var minst kontroversielt, og som alle partiene har skrevet varmt om i sine valgprogram. At et samlet kommunestyre valgte å overse denne viktige muligheten til å hjelpe fattige barn og familier i vår kommune er helt forkastelig, og et klart bevis på at det som står i valgprogrammene er bare tomme ord. Malvik kommune gikk i overskudd med om lag 20 millioner kroner i fjor. Det foreslås at pengene brukes til blant annet oppgradering av kommunens kantine og utendørs trimutstyr på Midtsandtangen. Rødt vil at 1.5 millioner kroner av dette overskuddet skal gå til innbyggere i Malvik som i dag lever på fattigdomsgrensa.

Rødt Malvik