Det har vært svært gledelig å lese Senterpartiets innlegg i media de siste dagene, etter at Rødt skrev at vi krever omkamp om dyrkamarka på Vikhammer. Både Torkel Ystgaard og Kristin Hestenes fra Malvik SP presenterer fin og grønn senterpartipolitikk slik vi kjenner den- fokus på jordvern og landbruk. Rødt er helt enige om at vi bør stå sammen for mer grønn politikk i Malvik.
Hestenes skriver i Malviknytt den 27.august at “nedbygging av matjord er ikke fremtidsrettet og heller ikke klimavennlig. Det er rett og slett galskap å redusere sjølforsyningsgraden nå i disse tider”. Videre skriver hun at “Senterpartiet i Malvik er en sterk forsvarer for å verne den lille matjorda vi har (...) Om du mener at dyrkajorda er viktig så må du huske å bruke stemmen din slik at vi kan fortsette kampen mot nedbygging av matjord”.
I Malviknytt dagen etter skriver Ystgaard: “ Matjord må ikke omdisponeres på ren spekulasjon om framtidige behov. De behovene kan bli helt ulik det vi tror i dag”. Nettopp! For tredve år siden, midt i jappetida, var jordvern antakelig ikke en like glødende sak. I dag derimot, insisteres det både fra FN, regjeringa og fylkesmannen at vi må bevare den dyrkbare jorda vi har. I dag vet vi bedre! Ystgaard skriver videre at det er “avgjørende at slik omregulering ikke skjer uten at det er svært viktige og helt konkrete samfunnshensyn som krever det”.
Rødt er enige, men er usikker på om Senterpartiet er enige- med seg selv. Det synes å herske full forvirring innad i partiet. For Senterpartiet har- to ganger- stemt for nedbygging av matjorda til fordel for boligblokker. Er det ikke bare høyhus, men babelske tårn de vil prøve å bygge der nede på jordet? Så vi må nesten be Senterpartiet redegjøre for hvilke svært viktige samfunnshensyn som ligger til grunn for at de nå mener at det er forsvarlig å omdisponere matjorda på Vikhammer. Er det for å imøtekomme etterspørsel etter næringsareal? Det kan det neppe være, for i sitt innlegg i Bladet dagen etter skriver jo Ystgaard selv om ledige næringstomter og manglende etterspørsel etter næringsareal i Malvik. Er det økt befolkningstilvekst? I så fall har Malvik kommune allerede vedtatt en plan for det. Fra Malvik kommunes hjemmesider om Svebergmarka står det: Det er en begrenset tilgang til eneboligtomter i Malvik kommune og det er i Svebergmarka den største utbyggingen skjer. Det er Malvik kommune som eier arealene og som tilrettelegger for en gradvis utbygging som til slutt vil kunne romme opp mot 800 boenheter. Gjennom reguleringsplanen gis det mulighet til et variert tilbud
til flesteparten av de grupper som etterspør boliger. Planen er fleksibel, det gis mulighet til variasjon av boligtyper og utbyggingsformer. Planen har også vektlagt grønne brede korridorer som skal bidra til å myke opp utbyggingsområdet og forbinder nærmiljøanlegg, barnehage og skole på en god måte. Eller er det ren spekulasjon om fremtidige behov som ligger til grunn?
Poenget er at det ikke er gjort tilstrekkelige analyser for å kunne si noe om behovet enda. Det finnes ingen næringspolitisk analyse av hva som skal komme av næringsbygg. Det eneste konkrete hittil er et par restauranter og en pub på tunet på Øvre Vikhammer. Det kan vi fint få til uten å bygge ned 70 dekar matjord. Det foreligger heller ingen befolkningsanalyse. Hvor stor tilvekst kan vi forvente, og over hvor lang tid? Hva slags boliger trenger vi å bygge? Hvem skal bo i disse boligene- er det unge, eldre, barnefamilier? Det finnes ingen analyse av sosiale utfordringer og utfordringer på infrastruktur.
Ystgaard skriver at Rødt kjemper en tapt sak. I så fall har Senterpartiet bidratt sterkt til at saken er tapt. Det går ikke an å skylde på 30 år gamle vedtak, når de hadde anledning til å endre dette så sent som i 2015. Poenget er at de aldri verken har protestert mot eller kommet med endringsforslag som har lagt til rette for fortsatt drift av matjord på Vikhammer. Tvert imot har de stemt igjennom alle forslag om sentrumsplaner og nedlegging av matjord.
Så til venstres Torgeir Andas svar til Rødt: Venstre argumenter for at all utvikling bør skje ved kommunens tre eksisterende sentra- Hommelvik, Vikhammer og Sveberg. Venstre mener fortetning av eksisterende sentra er det mest miljøvennlige, for da vil tilgangen på alle behov være så nært at man slipper å kjøre bil. Men de argumentene Anda legger til grunn for å bygge på Vikhammer, er argumenter som like gjerne kan brukes for å satse på utvikling av Sveberg- hvor en slipper å ofre et eneste spatak med jord. Venstres visjon om Vikhammer er et luftslott, en storslagen drøm uten rot i virkeligheten. Romantisering rundt en ide om at alle skal bo og jobbe på samme sted, og at alle vil gå og sykle og ta toget til byen. Men tror Venstre selv at det blir realiteten? Venstre er villige til å ofre matjord om andre hensyn er viktigere, men Rødt mener venstres plan for Vikhammer er høyst tentativ og spekulativ. For det foreligger heller ingen transport- og trafikkanalyse. Togstasjonen legges mest sannsynlig ned på Vikhammer, og det nye busstilbudet har vist seg utilfredsstillende så langt.
Det vi alle er enige om, er at nå må alle grønne krefter forenes. Vi er mange som vil ta vare på den flotte kommunen vi bor i, ikke bare for oss selv, men også for våre barn og barnebarn. Vi kan velge å fornye Vikhammer sentrum
uten å bygge på den verdifulle matjorda. Vi kan imøtekomme både befolkningsvekst og næringsutvikling med å utnytte arealer på Sveberg.
Ystgaard mener at vi ikke kan diskutere snøen som falt i fjor, og påstår at gamle vedtak ikke kan endres. Om det var sant, hadde det gått motorvei gjennom Bakklandet i dag.
Rødt vil at videre behandling av saken skal utsettes til etter valget, til et nytt kommunestyre er på plass. Det er det nye kommunestyret som skal videreføre denne saken, ikke det gamle.
