Tør du satse på kapitalismen?

Jeg får ofte høre at jeg er naiv. Enhver som tillater seg å stille spørsmål ved dagens økonomiske system blir latterliggjort og diskreditert. Men kapitalisme er ikke en naturlov. Mye tyder på at mennesker levde størsteparten av sin eksistens etter prinsipper som lignet et sosialistisk samfunn. Og et byttesystem er ikke det samme som kapitalisme. Kapitalisme finner du der målet i investert kapital er mer kapital (kun penger, ikke varer for bruk).

Kan vi ikke bare kontrollere vekst?
Alt styres etter pris, og konkurranse er drivkraften bak. De store prosjekter og bedrifter trenger penger for å starte. Man har altså et behov for kapital. Etter ett år har denne investerte kapitalen økt. Nå må kapitalen reinvesteres. Slik vokser økonomien. Når investert kapital øker, så kreves det økt effektivisering og/eller produksjon. Økonomiske kriser og arbeidsledighet er resultat av svekket vekst.

Hva med de snille investorene?
Etter dagens system er det få mennesker som har investeringsmidler. Disse bestemmer både hva Norge (og resten av verden) satser på av produksjon og våre fremtidige arbeidsplasser. Dette er et demokratisk problem siden størsteparten av livet tilbringes der man har minst påvirkning. I tillegg har vi gjort oss avhengige av få investorer når det kommer til våre primære behov som vann og strøm. Vi legger gladelig våre og våre barn sine skjebner inn i hender på totalt fremmede mennesker som tilfeldigvis arvet absurde mengder med ressurser. Det er komisk at de samme personer som forsvarer en slik diktatur stadig kommer med advarsler mot Rødt som nettopp jobber for mer demokrati. Noen av disse kapitaleiere investerer i grønn teknologi, og noen i lukrativ barnehagedrift. De er helt vanlige mennesker med én forskjell: de har enorm makt i samfunnet som politiske ledere kan bare drømme om. Hovedpoenget er at kapitalen (og de fleste kapitaleiere) bryr seg ikke om man investerer inn i medisin eller våpen. Den har kun ett formål og det er å vokse.

Hvordan vokser kapitalen? 
Dette skjer ved at butikker, barnehager, hoteller, industri eller banker sitter med mer overskudd. Og det finnes utrolig mange heftige måter å sørge for det. Hovedmålet er mer inntekt for hver krone brukt på kostnad, altså at man gjør ting mer effektivt. Her er det viktig å huske at kostnader er også mennesker. Lønn, pensjon mm er utgifter de fleste bedrifter prøver å senke. Noen var oppfinnsomme og investerte i garantert inntekt (flat pensjon tildelt alle barnehager) og senket utgifter (utbetalt pensjon til ansatte var lavere enn tildelte, noe som er lov å gjøre kun i private barnehager).

En statistisk umulighet. 
Effektivisering er i de fleste tilfeller mer produksjon. Overproduksjon er allerede et miljøproblem, men skal vi ha kapitalisme som modell så må den altså fortsette å øke. Dagens verdensbanker krever 3% økning per år, dette tilsvarer en dobling av produksjon på litt over 20 år. Hav, jordbruk og dyremangfold trygler om brems. Ønsker dere virkelig å doble alt dette? Løsningen man hører ofte fra den høyre siden i politikken er at teknologi vil redde oss. Man satser hele menneskeheten sin fremtid på (a) at investorer som har nok kapital (b) vil investere i den (c) rette grønne teknologien, der (d) dyktige nok fagfolk (e) vil jobbe med nettopp den (f) rette type teknologi og vil (g) lykkes. Altså 7 usikkerhetsfaktorer jeg kommer på i farta. Og dette på hvert eneste område for seg. Rent statistisk er det et lotteri jeg ikke hadde satset penger på, langt mindre mine barn sine liv. Derimot alle vanlige folk blir oppfordret til å være ansvarsbevisste. Jeg synes det er rimelig frekt å kreve mer bom av oss som er avhengige av bil, samtidig som eliten gir enda mer skattelette til investorene i blind tro. Det er naivt å tro at hver og en av oss skal sitte og lese oss opp på hva som er faktisk miljøvennlig alternativ til enhver tid, hver eneste aktivitet eller hvert eneste produkt i våre liv.

Men alle har jo det bedre i dag?
Fattigdom øker igjen. Både den relative i Norge og på verdensbasis. I dagens system kjemper nesten alle partier mot omfordeling av ressurser. Det betyr at for å få ned fattigdom må vi bruke flere ressurser og legge enda større beslag på planeten. Kapitalisme fungerte godt der vi så store fremgang og reell effektivitetsøkning. Systemet har vokst ut av seg selv. Kappløpet om lavest selskapsskatt for å friste investorene har resultert flere plasser i subsidiering av investorene. Hele systemet om omfordeling er snudd opp/ned. Før samlet vi skatt fra toppen og fordelte på alle, med velferdsstat og stabil kjøpekraft som resultat. Nå tar vi fra de fattige for å bestikke investorene.
Skal du redde planeten eller de fattige? Og du skal velge. Så konklusjonen er at måten bedrifter skapes, ved å gjøre oss alle avhengig av få mektige personer må forkastes. Investering fører til kravet om økt effektivisering og produksjon. Stopper man dette jaget eller begynner å begrense, er det stor fare for finanskriser. Skal man bekjempe fattigdom så må man ødelegge planeten. Skal man redde planeten, så må man sulte mennesker.

Hva er alternativet? 
Alt avhenger av måten vi skaper bedrifter/arbeidsplasser på. Dagens investorer må byttes ut. I første omgang må man jobbe med gradvis og forsiktig omfordeling av samlet kapital (8 milliardærer eier mer enn halvparten av jordens fattigste). Denne må fordeles så utover til vanligfolk, kommuner og andre investeringsorganisasjoner. Gjennom demokratiske prosesser skal det velges hvilken næring det skal investeres i. En storstilt investering i omstilling av oljenæring er helt nødvendig. Man må jobbe for mer demokrati der store bedrifter skal være underlagt de som faktisk sitter på kunnskap – arbeidere. Flere små bedrifter må etableres for å motarbeide monopol-lignende tilstander og støtte distrikts Norge. Systemer for å fremme lokal næring opprettes (f.eks. felles distribusjonskanaler). Vi er nødt til å inkludere flere mennesker inn i arbeidslivet, der konkurranse i dag sørger for å utestenge de som ikke er effektive nok, mens en stadig mindre andel mennesker oppfordres til å jobbe mer. Og alt dette skal ikke tres over hode på folk, dere selv skal implementere og vurdere endringer, steg for steg.

Men uten profitt er det ingen fremskritt!
Det å redusere et menneske til kalkulerende maskin som strever for fremgang kun for profitt er det samme som å benekte alt det vi som mennesker har oppnådd lenge før kapitalismen gjorde inntog. Vi har alltid oppfunnet ting, og kommer alltid til å gjøre det.

Kapitalismen er heller bremsende når det kommer til oppfinnelser. Hvem syns du skulle sitte med milliardprofitt for glødelampen: Carl A von Welsbach, Joseph Wilson Swan eller Thomas Edison? Det er lurt å tenke statistikk, det må mange feilgrep til for å få fremskritt. Alle feilgrep må lønnes, så de kan banne vei videre for oppfinnelsen.

Med andre ord: jeg tror på rettferdig ressursfordeling både for å fremme oppfinnsomhet, redde planeten og få alle ut av fattigdom. Jeg tror på kontrollert demokratisk omstilling fremfor den mystiske usynlige markedshånden som så mange tilber tross bevis etter bevis på at den ikke fungerer. Hvem er naiv?

Anna Schärer (1. kandidat)

Malvik kommune gir med ei hand og tar med den andre.

Rødt Malvik har hatt dette innlegget på trykk i Bladet og publisert via Malviknytt i uke 22 og 23. 

Fra valgprogrammene:

AP: Sørge for at de som sliter og ikke har mulighet til å jobbe får den hjelpen de trenger.

SP: Rettferdig fordeling og et godt velferdstilbud hindrer sosial marginalisering.

SV: Det er ikke mulig å bekjempe fattigdom uten å redusere forskjellene.

H: Alle som ikke kan jobbe skal ha en god og trygg inntektssikring. Styrke lokale fattigdomstiltak rettet inn mot barn.

V: Venstres førsteprioritet i sosialpolitikken er å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier.

Malvik kommune gir med ei hand og tar med den andre.

Kommuner i Norge har mulighet til å bestemme selv om barnetrygda skal inngå i inntektsgrunnlaget når sosialhjelp skal beregnes. Ca. 70 kommuner har valgt å ta ut barnetrygda i beregninga, som et aktivt og målrettet tiltak for å redusere barnefattigdom og sosiale forskjeller. Da det samme forslaget skulle behandles i Malvik kommune nylig, valgte et enstemmig kommunestyre at de som allerede har lite fra før, skal få enda mindre (Rådmannens anbefaling). Angivelig for å motivere folk til å komme seg ut i arbeid. Til tross for at flere partier har bekjempelse av fattigdom, og spesielt barnefattigdom, som valgsak, var det altså ingen som valgte å stemme for å aktivt bekjempe barnefattigdom. (Protokollen fra kommunestyremøtet 27.05) Helt utrolig!

Alle som har omsorg for barn under 18 år i Norge mottar barnetrygd, og den skal i følge NAV “bidra til å dekke utgifter som følger med det å ha barn”. Barnetrygd er ment å være en universell ordning, men det er den bare til en viss grad; den er universell for alle utenom de som mottar sosialhjelp.

Økonomisk sosialhjelp skal være et sikkerhetsnett for personer som ikke har rettigheter gjennom andre velferdsordninger, når de er ute av stand til å komme seg i arbeid eller at arbeidsinntekten ikke strekker til. Sosialhjelp skal dekke “utgifter til helt grunnleggende behov”. For å beregne hvor mye en person skal få i støtte, tas utgangspunkt i samlet inntekt. Barnetrygda ble nylig økt med ca. tusen kroner per år. Når barnetrygda inngår i inntektsgrunnlaget, spiller det i praksis ingen rolle hvor mye barnetrygda økes, da det trekkes tilsvarende beløp av sosialhjelpa.

Andelen mottakere av sosialhjelp i Malvik kommune er ca. 300 personer per år. Disse er vurdert på individuelt grunnlag som i behov av ekstra stønad for å klare seg. Om lag 100 voksne forsørgere mottar sosialhjelp, og ca. 90 barn som bor i Malvik lever i familier som mottar sosialhjelp.

Kommunestyret har i tidligere vedtak bedt om at det ses på muligheten for å redusere fratrekket i sosialhjelp for forsørgere og enslige forsørgere som mottar sosialhjelp, på bakgrunn av at de anså dette som “usosiale kutt”. Kommunestyret ble forrige uke presentert for to ulike regnestykker; dersom hele barnetrygden holdes utenfor beregningen vil utgiftene for Malvik kommune øke med i underkant av 1,5 millioner kroner per år. Tilsvarende vil økningen bli i overkant av 0,7 millioner kroner per år dersom halve barnetrygden holdes utenfor beregningen. Mer skulle ikke til. Usosiale kutt- enstemmig vedtatt.

Rødt Malvik har også bekjempelse av fattigdom og forskjeller mellom folk som hovedsak. Det krever store forandringer i måten samfunnet er bygget opp på, og ulike tiltak på mange ulike områder. Dette var et av de enkle tiltakene, det som alle partiene kunne enes om, det som var minst kontroversielt, og som alle partiene har skrevet varmt om i sine valgprogram. At et samlet kommunestyre valgte å overse denne viktige muligheten til å hjelpe fattige barn og familier i vår kommune er helt forkastelig, og et klart bevis på at det som står i valgprogrammene er bare tomme ord. Malvik kommune gikk i overskudd med om lag 20 millioner kroner i fjor. Det foreslås at pengene brukes til blant annet oppgradering av kommunens kantine og utendørs trimutstyr på Midtsandtangen. Rødt vil at 1.5 millioner kroner av dette overskuddet skal gå til innbyggere i Malvik som i dag lever på fattigdomsgrensa.

Rødt Malvik