mandag 11. mars 2019

Næringspolitikk uten muligheter

Jeg jobber som konsulent for små til mellomstore bedrifter med alt fra HR, HMS til regnskap. Det er beundringsverdig at kvinner og menn tørr, tross oddsene imot seg (når kun 27% overlever etter fem år ved dagens regjering), å satse på ny og usikker inntektskilde. Jeg er imponert over folk som jobber ni-timers vakter etterfulgt av kvelder med papirarbeid. Derimot prestasjoner til Høyre og FRP sin næringslivspolitikk er langt mindre imponerende. Bedriftene har fått mer byråkrati (eks. bonuspoeng-rapportering) og mindre skattefrie fradrag (eks. krav om merkostnad). Riktignok er det blitt mindre skatt å betale av årsresultatet, men hva hjelper det når de største aktørene får mest skattelette, som gir musklene til å presse både leverandører for lukrative avtaler samt ansatte til uverdige arbeidsvilkår.


Dagens regjering sitt svar er alltid «mer konkurranse», men hva er spørsmålet? Ønsker de et mangfoldig næringsliv? Strever de for et grønt skifte? Eller stimulerer de offentlig sektor til varmere omsorgstjenester? Vi i Rødt mener at samarbeid er langt mer effektiv måte å få til både mangfold, grønt skifte og bedre omsorgstjenester på. Det er ikke en hemmelighet at konkurranse har mange baksider og en av de er gradvis privat monopolisering uten mulighet for demokratisk styring, der få aktører overtar markedet og få aksjonærer eier de alle store selskapene. Når gigantene starter priskrig over flere år for å presse ut de små aktører, for så å kjøpe opp disse når de ikke makter å stå imot, så er ikke dette mangfoldig næringslivspolitikk. Når hver dagligvarekjede skaffer egne distribusjonskanaler for å skaffe seg et konkurransefortrinn, med det resultatet at langt flere varebiler kjører lengre avstander enn det er strengt tatt nødvendig, så er ikke dette en grønn næringslivspolitikk. Når høyresiden effektiviserer offentlig sektor med flere ledere og færre ansatte eller ved ostehøvelkutt, for så å erklære at det offentlige ikke leverer og den eneste løsningen er privatisering, så er ikke dette god velferdspolitikk.

Vi i Rødt mener at det er mye man kan gjøre på lokalt nivå for å styrke næringslivet og sørge for bærekraftig mangfold? Man kan starte med endring av anbudsordningen, slik at mindre aktører får muligheten til å få seg de samme sikre avtaler som i dag er forbeholdt de største. Kommunen må følge opp arbeidsavtaler og ansettelsesvilkår slik at alle selskap konkurrerer på lik linje uten at noen sniker seg unna med dårligere pensjonsavtaler for sine ansatte.

Det man ikke bør gjøre for å fremme arbeidsplasser og etableringslysten er å gå for utbygging av to nye knyttepunkter samtidig innenfor en slik kommune som Malvik. Utbyggingen alene av flere lokaler stimulerer ikke næringslivet og det perfekte eksempelet på dette er Malvik Senteret.

Et annet viktig aspekt som må følges opp både lokalt som nasjonalt er aktiv ressursfordelingspolitikk. Man kommer seg ikke unna det faktum at kapitalen har en lei tendens til å samles på få hender. Ønsker man mangfoldig næringsliv, så må man skatte etter hvor stort beslag man legger på våre felles ressurser. Det skal ikke være slik at økonomien som påvirker enhver av oss uansett om du er arbeidsgiver eller arbeidstaker, er utelatt demokratiet og er forbeholdt de få.

Å støtte opp om små til mellomstore selskap er et naturlig valg om man ønsker å sysselsette flest mulig av Norges befolkning, få nok i statskassen i form av skatter og se til mer demokrati på arbeidsplasser da avstand mellom arbeidsgivere og ansatte er liten.
Jeg er med i Rødt, fordi felleskap fungerer, også i næringslivet!


Anna Schärer
Førstekandidat for Rødt til kommuneliste i Malvik

Kronikken var på trykk i Bladet 9.3.2019